Advarsel
  • JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 331
Menu

Sammendrag av kapittel 1

«Fra tilleggsnæring for bønder og fiskere til profesjonell eksportnæring med fokus på vekst og fiskevelferd.»

Organisering og utvikling

Lange tradisjoner med fiske og tilvirking av fisk og andre marine ressurser har vært viktig i oppbyggingen av oppdrettsnæringen. Uten fiskernes teknologi og innsatsvilje, og bøndenes kunnskap og systematiske avlsarbeid hadde det blitt lite fart i oppdrettsnæringen i oppstartsperioden. På 1400-tallet startet munker med oppdrett av karpefisk. Oppdrett av slike fiskeslag hadde vært kjent i Kina og Østen i flere tusen år. Gjennombruddet for fiskeoppdrett som vi kjenner den i dag skjedde på 1970-tallet, men det var først i løpet av 1980-årene at eksport og volum økte. Det var tidligere fiskere, bønder og andre med stor interesse for feltet som satset på oppdrettsnæringen i den første perioden. Næringen fokuserte på forskning og samlet erfaring om laks og ørret, som viste seg å være de fiskesortene det var enklest å lykkes med. Det ble bygd forskningsstasjoner, og etter hvert utviklet myndighetene en egen akvakulturutdanning.

I starten brukte næringen enkle merder og landfaste lokaliteter, og etter hvert som volumet økte ble utfordringer omkring avsetning av fisken, fiskevelferd og fôring aktuelle temaer. I den tidlige fasen var produksjonsvekst svært kostbart, og det medførte stor risiko ved driftsavbrudd og usikkerhet omkring markedstilpasning. Mange ansatte og lån på dyrt utstyr forutsatte at bedriftene kunne gjennomføre stabile leveranser, og unngå sykdom, uhell eller andre hendelser som reduserte produksjonen og kvaliteten på produktet. Bedriftene drev gjerne i kombinasjon med andre næringer som landbruk eller fiske, og det var vanlig å bruke oppspart egenkapital for å forsøke seg med oppdrett. En generasjon fisk trenger i dag omtrent 18 måneder i sjøen før oppdretteren kan slakte fisken og deretter fakturere kundene. I starten var produksjonstiden av en generasjon fisk lenger, og mange gikk konkurs som følge av manglende inntekter over flere år. Denne situasjonen skapte en felles interesse for å utnytte fôret bedre, tilsette vaksine i fôret, bedre lokalitetene og sørge for god røkting. Nye nettverk mellom organisasjonene ble etterhvert etablert, og erfaringene spesielt med sykdom på fisken og manglende markedsarbeid ble svært aktuelle temaer i bransjen.

Et viktig element når det gjelder matproduksjon, og særlig fisk som blir oppdrettet i så store volum, er behovet til den enkelte kunde som gjerne vil ha fersk fisk. Ferskvareproduksjon krever god logistikk og planlegging av aktivitetene. I dag analyserer vi den enkelte generasjon fisk i forhold til aktivitet, og vi har god oversikt over fôring, vekst og andre faktorer rundt fisken. Oppdretteren og hele organisasjonen har god oversikt over tall og statistikk og vet hva som skal til for å skape gode vekstvilkår og trivsel. Tidligere var det ofte mer tilfeldig hva markedet ville betale for fisken, men i dag blir prisen planlagt ut ifra kundens behov. I dag kan oppdretteren styre produksjonen fra egg til slaktefisk. For kveite og piggvar er det i hovedsak restaurantmarkedet som styrer prisen. Torsk må fortsatt konkurrere med villfisk, og med store fiskekvoter på torsk gjør kostnadene på produksjon av torsk for høye i forhold. Andre arter som pangasius og tilapia blir oppdrettet i stor skala i folkerike regioner i Asia, og kan i mange tilfeller utkonkurrere våre høykostprodukt.

Fra 1990 til 2010 økte produksjonen av laks fra 200 000 tonn per år til 1 million tonn per år. Produksjonsøkningen skjedde under stabile forhold med økende kontroll av næringas utvikling. Veksten i volum av laksefisk gjorde at kunne ha større enheter og at man kunne samarbeide strategisk om nye utfordringer som for eksempel fiskehelse, opplæring og økonomi. Det er også klart at det har vært konflikter og krevende prosesser i oppdrettsnæringen særlig når det gjelder konsesjoner og lokaliteter.

Samarbeid, felles regelverk og standarder har gitt grunnlaget for den veksten vi ser i dag. Næringens utfordringer handler om å forene ønske om stadig å bli bedre og kundens krav til sjømatproduktene. I dag er oppdrettsnæringen regulert gjennom konsesjoner for ulike typer oppdrett som har godkjente lokaliteter enten på land eller i sjø. Settefiskprosessen for laksefisk skjer på land og i ferskvann, før fisken blir satt ut i godkjente anlegg i sjøvann. Denne prosessen krever spesielle krav til korrekte anlegg, riktig forankring og sikring mot rømning. Disse kravene kommer i tillegg til fiskevelferd og helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Myndighetene stiller krav til systematisk kontroll av arbeidsmiljøet i tillegg til at bedriftene skal utnevne et verneombud. Rutinemessige inspeksjoner i forhold til rømning og fiskevelferd utføres av utenforstående fagpersoner som veterinærer og dykkere.

Dersom en ser på de enkelte arbeidsoppgavene i et anlegg, er det mange typer kursgodkjenninger og krav som skal oppfylles, for eksempel båtførersertifikat, krankurs og truckførerkurs. Bransjen bruker derfor tittelen driftstekniker istedenfor røkter ettersom oppgavene er så mange. Oppdrettsnæringen er en distriktsnæring som skaper mange arbeidsplasser rundt om i landet innen oppdrett, og i foredlings- og grossistleddet. I tillegg skaper oppdrettsnæringen vekst i det lokale næringslivet gjennom ny aktivitet, bygging av nye anlegg og serviceoppdrag på anleggene. Dagens viktige miljøutfordringer stiller krav til hele bransjen og gir nye oppgaver til leverandørene av sjømat.

Kort om oppdrettsnæringen

Norsk fiskeoppdrett er i hovedsak laksefisk, med innslag av en del nye marine arter, og tillegg har skjell, østers og nye arter som reinsefisk og kråkebolle blitt mer aktuelle for oppdrett.

Fremtidens utfordringer handler om:

  • Arealbruk
  • Fôring og knapphet på fôr
  • Bruk av anlegg
  • Anleggstyper
  • Rømming og sporing av fisk
  • Sykdom og fiskevelferd

 

Vekst er en forutsetning for stabile rammevilkår for produksjonen, og muligheter for å investere i gode teknologiske løsninger. Samtidig er det viktig å huske på at fiskevelferd nå er i ferd med å være grunnlaget for videre vekst og utvikling. Til nå har vi bare dyrket en liten del av de store marine ressursene. Teknologien brukes på flere arter, og stadig overføres erfaring og kunnskap når det gjelder produksjon av de ulike artene. Hittil har laksen vært den enkleste arten å integrere i markedet. Etablering av konsesjoner er krevende, og innebærer strenge kriterier i tillegg må man søre for god lokalitet. Utbygging av infrastruktur har også fått stor innvirkning for etableringer av oppdrettsanlegg. Særlig forskning og erfaring vil ha stor betydning for videre vekst og utbygging.

Marked og produksjon

Villaks er et svært lite produkt, og oppdrett av laks og ørret gjør at flere kan få spise slik fisk. Markedet er internasjonalt og krever samarbeid i forhold til konkurrerende matvarer. Andre arter er under utvikling men sliter med stort innslag av villfisk, som for eksempel torsk, og kostnader knyttet til forsking og investering i utstyr. Det internasjonale markedet er regulert gjennom tollsatser og andre handelshindringer.

Økonomisk utvikling

Enhetsprisen for produksjon har gått rette veien for laks og ørret. Derimot har mindre arter med større produksjonskostnader har mindre grunnlag for vekst, og spesielt når villfanget fisk er tilgjengelig til lav pris. Andre matprodukter som for eksempel kylling utkonkurrerer ofte oppdrettsfisk

Arbeidsmiljø og HMS

Oppdretterens kunnskap og erfaring er fremdeles en viktig faktor for god økonomi og godt arbeidsmiljø. Ny teknologi har medvirket til både godt økonomisk resultat og trivsel på arbeidsplassen. Likevel er det slik at ny teknologi utfordrer anleggene både med hensyn til størrelse og håndtering av volum. Spesialisert utvikling av utstyr og erfaring med bruken er nødvendig for å sikre god fiskevelferd og godt arbeidsmiljø.

Forlaget Vett&Viten

Tollbugata 54

3044 Drammen

Norway

(+47) 66 84 90 40

Om oss

  • Forlaget Vett & Viten AS (etablert i 1987) utgir lærebøker for videregående skole, teknisk fagskole, høyskole, universitet og til bruk i etter- og videreutdanning.

Våre produkter

  • Hvis du har spørsmål om våre produkter, eller ønsker veiledning eller råd om hvilke læremidler som passer din skole, oppfordrer vi til å ta kontakt med forlaget direkte.

Sosiale medier