Advarsel
  • JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 331
Menu

Sammendrag del 6

DEL 6: FISKENS FÔR

  • Frem til tidlig 1980-tallet ble det ofte fôret ut hel fisk som f.eks. lodde, sild, makrell og brisling til oppdrettsfisken. Utfôringen ga høy fôrfaktor og mye fôrspill under anlegget. Etterhvert anskaffet hvert oppdrettsanlegg kvern og pelleteringsutstyr for å lage våtfôr/mjukfôr fra fisk og fiskeavskjær som ble kvernet opp og tilsatt bindemel/rekemel og vitaminblandinger.
  • Ved sykdomsutbrudd laget oppdretteren selv medisinfôr ved å blandet antibiotika i fôret.
  • Etterhvert som tørrfôret fikk god kvalitet og akseptabel pris overtok det for våt- og mjukfôret. Tørrfôret var også lettere å håndtere og lagre, dessuten kunne det tilpasses til automatisk urfôring.
  • Fôret til fisken har til oppgave å bygge opp kroppen til fisken slik at den vokser og utvikler seg normalt, gi den tilstrekkelig energi til bevegelse og kjemiske prosesser, og styrke sykdomsforsvaret. Fôret må inneholde riktig mengde av de ulike næringsstoffene.
  • Fôret til oppdrettsfisken består av næringsstoffer som protein, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. I tillegg må fôret til laksefisk inneholde fargestoff (pigment) slik at den får den karakteristiske rødfargen i kjøttet. I situasjoner der fisken er utsatt for store påkjenninger benyttes gjerne også et spesielt helsefôr som inneholder stoffer som styrker immunforsvaret.

Protein

  • Protein er og er oppbygd av aminosyrer, men bare 20 er vanlige i proteinene til levende organismer. 8–10 av aminosyrene er livsviktige (essensielle) noe som betyr at de må tilføres gjennom fôres siden kroppen ikke kan lage de selv. Utvalget og rekkefølgen av aminosyrene bestemmer hvilket protein som blir dannet. Rekkefølgene blir bestemt av arvestoffet i cellen og er forskjellig fra organisme til organisme.
  • Proteinene har ulike funksjoner i fisken:

o   Det bygger opp og vedlikeholder celler og vev i kroppen.

o   Forbrenner og gir energi.

o   De fleste enzymene er proteiner. Enzymene har som oppgave å katalysere kjemiske prosesser dvs. de får reaksjonene til å gå i en bestemt hastighet uten selv å bli oppbrukt.

o   Finnes i blodproteiner (eksempel hemoglobin) som har til oppgave å transportere oksygen og CO2.

o   Muskelsammentrekking skyldes at proteinene aktin og myosin glir i forhold til hverandre.

o   Proteinfibrer (kollagen og elastin) gir styrke til hud, sener og knokler.

o   Antistoffene i immunforsvaret kjenner igjen og bindes til eksempel bakterier og virus.

o   Mange av hormonene er proteiner.

  • Fiskens proteinbehov er egentlig et behov for aminosyrer, der alle essensielle aminosyrer må være til stede. Yngel har høyere proteinbehov enn stor fisk. I sjøen avtar proteinbehovet fra smolt til slaktefisk.
  • Proteinkilden i tørrfôret har tradisjonelt vært fiskemel, siden det normalt inneholder tilstrekkelig av essensielle aminosyrer. Det meste av fiskemelet som produseres i Nord-Europa fremstilles fra hel fisk av ulike pelagiske arter som lodde, sild, tobis, øyepål, hestemakrell og kolmule. Noe fiskemel produseres også fra fiskeavskjær fra fiskeforedlingsindustrien. LT-mel er tørket ved lav temperatur (ca. 70 grader), og er den kvaliteten som benyttes i laksefôr. I tillegg til fiskemel brukes endel rekemel og krillmel for å bedre smakeligheten på fôret. Også endel vegetabilske proteinkilder blir benyttet (eksempel fra soya, mais, hvete og raps). Siden fôrråstoffene ikke alltid inneholder tilstrekkelig av alle essensielle aminosyrer så må fôrprodusentene balanserer fôret ved å tilsette aminosyrer det er for lite av (amino balance).

Fett

  • Fiskefett og fett i fiskefôr består vesentlig av triglyserider der alkoholen glyserol er bundet til tre fettsyrer. Essensielle fettsyrer er fettsyrer som kroppen ikke selv kan lage, men må få tilført gjennom fôret.
  • Mettet fett har fettsyrer (f.eks. stearinsyre) med bare enkeltbindinger mellom karbonatomene. Dette er hardt fett når det står i kjøleskapet. Umettet fett har fettsyrer med én (f.eks. oljesyre) eller flere (f.eks. linolsyre) dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Det finnes vesentlig i planteoljer (f.eks. soyaolje) og fiskeoljer med lavt smeltepunkt, og disse oljetypene brukes vanlig i fiskefôr. Fettsyrene i fisk er vesentlig langkjedede og flerumettede, dvs. har mer enn to dobbeltbindinger (f.eks. omega-3-, omega-6 -,DHA- og EPA-fettsyrer.
  • Harskning er en kjemisk nedbrytning av fett, der oksygenet i lufta reagerer lett med det umettede fettet. Harskt fett gir dårlig smak på fôret og kan være skadelig for fisken. For å forhindre harskning av fôret blir det tilsatt antioksidanter. Feite fiskeslag som laks og ørret inneholder mye umettet fett. Ved lengre tids fryselagring blir fettet harskt og kvaliteten reduseres. Dette kan reduseres ved bl.a. vakuumpakking/glassering eller kjøling/frysing.
  • Fettet har mange ulike funksjoner i fiskekroppen:

o   Viktigste energikilden i fôret og gir nesten dobbelt så mye energi som samme mengde protein eller karbohydrat.

o   Fett som ikke blir brukt direkte i forbrenningen blir lagret i kjøttet (musklene), under huden, rundt i innvollene og i leveren.

o   Viktige bestanddeler i cellemembranen.

o   Kolesterol er med på å frakte og fordøye fett.

o   Enkelte vitaminer og hormoner er løst i fett.

  • Fettinnholdet i laksefôr har økt betydelig siden 1980-tallet da det lå på 10–15 % og opp mot 40 % i dagens laksefôr. Yngelfôr har en del lavere fettinnhold enn vekstfôr til laks og ørret, noe som skyldes at proteinbehovet er større.
  • Fiskeolje har tradisjonelt vært den vanligste fettkilden i fôret, og den fremstilles samtidig med produksjonen av fiskemel fra feite fiskeslag som bl.a. lodde, sild, tobis og makrell. Etterhvert som tilgjengeligheten av fiskeolje i markedet har blitt mindre, så er noe av fiskeolje blitt erstattet med vegetabilske oljer fremstilt fra plantene soya, solsikke og raps.

Karbohydrat

  • Karbohydratene deles inn i mono-, di- og polysakkarider:

o   Monosakkarider er enkeltsukker-molekyler (mono=en) som f.eks. druesukker (glukose) som blir naturlig dannet i fotosyntesen av grønne planter og alger som inneholder klorofyll. Plantene tar opp karbondioksyd og vann for å produsere glukose og oksygen. Glukose finnes også i blodsukkeret til fisk. Monosakkaridene er også byggesteinene i disakkarider og polysakkarider.

o   Disakkariderer dannet av to monosakkarider som er bundet sammen til et molekyl. Eksempler på disakkarider er vanlig sukker (sukrose), maltsukker (maltose) og melkesukker (laktose), men ingen av disse finnes i oppdrettsfisk.

o   Polysakkarider er lange molekyler med mange monosakkarider koblet sammen. Eksempler på polysakkarider er stivelse, cellulose og glykogen. Stivelse er plantenes viktigste energireserve, og brukes i fiskefôret som bindemiddel i pelleten. Glykogen lagres i leveren og muskulaturen.

  • Oppdrettsfisk har ikke fra naturens side direkte behov for karbohydrater i fôret, fordi den kan lage de selv ved å omdanne andre næringsstoffer. Stivelse som brukes som bindemiddel i fôret er vanskelig fordøyelig.
  • Vitaminene er livsnødvendige organiske forbindelser som må tilføres gjennom fôret i meget små mengder for at fisken skal ha normal vekst og utvikling. De deles inn i to grupper, de vannløselige (vitamin C og B-vitaminer) og de fettløselige (vitamin A, D, E og K). De vannløselige vitaminene lagres i liten grad i kroppen, mens de fettløselige vitaminene opptas i tarmen sammen med fett og lagres i levera og annet fettrikt vev.
  • Fiskens behov for ulike vitaminer varierer mellom ulike fiskeslag og i ulike livsstadier og livssituasjoner. Ved store påkjenninger i fiskens liv (f.eks ved sykdom, stress, smoltifisering og kjønnsmodning) kan vitaminbehovet mangedobles. Fôrprodusentene har derfor utviklet spesielt helsefôr som inneholder tilstrekkelig med vitaminer og mineraler i slike situasjoner.
  • Det meste av mineralene finner vi i skjelettet hovedsakelig som kalsium og fosfor. Natrium, kalium og klor er en vesentlig del av saltet i fisken og er viktige elektrolytter. De er også nødvendig for nerveimpulser og for salt- og vannbalansen.
  • I blodet er jern en viktig bestanddel i de røde blodlegemene (hemoglobinet) som tranporterer oksygen rundt.
  • Jod inngår i hormonet tyroksin, som produseres i skjoldbruskkjertelen, er viktig for forbrenningen av næringsstoffer.
  • Fisken kan ta opp flere av mineralene direkte fra vannet både gjennom gjellene og tarmen. For å lette overgangen til sjøvann for smolten har smoltfôr blitt tilsatt salt.
  • Rødfargen på fiskekjøttet skyldes avleiring av karotenoider som astaxantin i muskulaturen. Dette er identisk med det fargestoffet som vi finner naturlig i krepsdyr som villfisken spiser, og som kommer fram når reker, krabbe eller hummer blir kokt.
  • For å sikre seg at fisken har den riktige rødfargen er det viktig å ta en fargeprøve i god tid før slakting.
  • I yngelfôr er det svært lavt nivå av astaxantin, og pigmentet avsettes hovedsakelig i skinnet. Etter smoltstadiet vil det opptas økende mengde pigment, og stor fisk har et høyere nivå enn liten fisk. Regnbueørret og røye kan utnytte pigmentet i fôret tidligere enn laks. Pigmentinnholdet i muskelen vil også variere gjennom året, med dårligst evne til innfarging om vinteren.
  • I helsefôr benyttes ulike immunstimulerende stoffer bl.a. glukaner.
  • I tillegg til riktig sammensetningen av næringsstoffene må fôret ha riktig størrelse og form, god smak, riktige flyte- og synkeegenskaper, ikke være for lett knuselig og ha lite støv og olje. Fra fôrprodusentene er det satt grenser for hva som kan gi grunnlag for reklamasjon på fôret.
  • Energien får fisken fra hovednæringsstoffene som har ulikt energiinnhold, der fett har høyest energiinnhold. Proteinråstoffet i fôret er mye dyrere enn fettråstoffet så det er en fordel at fisken forbrenner fett isteden for protein, og heller bruker proteinet til vekst.
  • Oppdrettslaksen er meget effektiv til å utnytte fôret til vekst sammenlignet de fleste andre husdyr. Forholdet mellom fôr og tilvekst, fôrfaktoren, ligger rundt 1,0. Det betyr at fisken kan legge på seg en kilo av å spise én kilo fôr.

Fordøyelsesprosessen

  • Næringsstoffene i fôret må brytes ned til mindre stoffer før de kan transporteres rundt i kroppen. Proteinene spaltes til aminosyrer, karbohydratene til monosakkarider og fett til fettsyrer og glyserol. Denne oppspaltingen foregår i ulike deler av fordøyelseskanalen ved hjelp av forøyelsesvæsker med enzymer. Disse produseres i bl.a. i bukspyttkjertelen (bukspytt) og leveren (galle).
  • Maten transporters bakover i fordøyelsekanalen ved hjelp av muskelsammentrekninger.
  • Fordøyelseskanalen til fisk består av munnhule, svelg, spiserør, mage, blindtarmer, midttarm (tynntarm), baktarm, endetarm og gattet.

o   I munnen er det tenner, smaksorganer og slimutskillende celler. De fleste fiskene tygger ikke maten men svelger den hel.

o   Magesekken er innvendig foldet og tøyelig for å gi stor overflate. Kraftige muskler «elter» og finfordele maten. Magesaften inneholder magesyre (saltsyre) og enzymet pepsin som hjelper til å spalte proteiner. Saltsyren dreper også det meste av mikroorganismene som kommer sammen med maten.

o   En lukkemuskel (portneren) nederst i magesekken sørger for å slippe maten porsjonsvis inn i tynntarmen.

o   I tynntarmen og blindsekkene fullføres spaltingen av næringsstoffene ved hjelp av ulike enzymer som kommer fra bukspyttet og fra tarmveggen. Bukspyttet blir produsert i bukspyttkjertelen (pankreas) som hos laksefisk ligger spredt i fettvevet som omgir blindsekkene. Galle produseres i leveren og lagres i galleblæra, og har som oppgave å finfordele (emulgere) fettet til ørsmå dråper slik at det blir lettere for enzymene å bryte ned fettet. I tillegg har leveren mange andre viktig funksjoner bl.a. å omdanne én type næringsstoff til et annet, og å nedbryte giftstoffer og medisiner. Siden det meste av næringsopptaketforegår i tynntarmen er overflaten inni tarmen foldet og danner såkalte tarmtotter slik at overflaten blir størst mulig. Næringsstoffene er nå oppdelt i så små molekyler at de kan passere gjennom tarmveggen og over i blodet og herfra fraktes de rundt til cellene i kroppen.

o   I baktarmen skjer hovedsakelig opptak av vann og salter.

o   Tarmkanalen ender i gattet som er en lukkemuskel som regulerer utslippet av avføring.

Forlaget Vett&Viten

Tollbugata 54

3044 Drammen

Norway

(+47) 66 84 90 40

Om oss

  • Forlaget Vett & Viten AS (etablert i 1987) utgir lærebøker for videregående skole, teknisk fagskole, høyskole, universitet og til bruk i etter- og videreutdanning.

Våre produkter

  • Hvis du har spørsmål om våre produkter, eller ønsker veiledning eller råd om hvilke læremidler som passer din skole, oppfordrer vi til å ta kontakt med forlaget direkte.

Sosiale medier