Advarsel
  • JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 331
Menu

Sammendrag av kapittel 1

«Fra tilleggsnæring for bønder og fiskere til profesjonell eksportnæring med fokus på vekst og fiskevelferd.»

Organisering og utvikling

Lange tradisjoner med fiske og tilvirking av fisk og andre marine ressurser har vært viktig i oppbyggingen av oppdrettsnæringen. Uten fiskernes teknologi og innsatsvilje, og bøndenes kunnskap og systematiske avlsarbeid hadde det blitt lite fart i oppdrettsnæringen i oppstartsperioden. På 1400-tallet startet munker med oppdrett av karpefisk. Oppdrett av slike fiskeslag hadde vært kjent i Kina og Østen i flere tusen år. Gjennombruddet for fiskeoppdrett som vi kjenner den i dag skjedde på 1970-tallet, men det var først i løpet av 1980-årene at eksport og volum økte. Det var tidligere fiskere, bønder og andre med stor interesse for feltet som satset på oppdrettsnæringen i den første perioden. Næringen fokuserte på forskning og samlet erfaring om laks og ørret, som viste seg å være de fiskesortene det var enklest å lykkes med. Det ble bygd forskningsstasjoner, og etter hvert utviklet myndighetene en egen akvakulturutdanning.

I starten brukte næringen enkle merder og landfaste lokaliteter, og etter hvert som volumet økte ble utfordringer omkring avsetning av fisken, fiskevelferd og fôring aktuelle temaer. I den tidlige fasen var produksjonsvekst svært kostbart, og det medførte stor risiko ved driftsavbrudd og usikkerhet omkring markedstilpasning. Mange ansatte og lån på dyrt utstyr forutsatte at bedriftene kunne gjennomføre stabile leveranser, og unngå sykdom, uhell eller andre hendelser som reduserte produksjonen og kvaliteten på produktet. Bedriftene drev gjerne i kombinasjon med andre næringer som landbruk eller fiske, og det var vanlig å bruke oppspart egenkapital for å forsøke seg med oppdrett. En generasjon fisk trenger i dag omtrent 18 måneder i sjøen før oppdretteren kan slakte fisken og deretter fakturere kundene. I starten var produksjonstiden av en generasjon fisk lenger, og mange gikk konkurs som følge av manglende inntekter over flere år. Denne situasjonen skapte en felles interesse for å utnytte fôret bedre, tilsette vaksine i fôret, bedre lokalitetene og sørge for god røkting. Nye nettverk mellom organisasjonene ble etterhvert etablert, og erfaringene spesielt med sykdom på fisken og manglende markedsarbeid ble svært aktuelle temaer i bransjen.

Et viktig element når det gjelder matproduksjon, og særlig fisk som blir oppdrettet i så store volum, er behovet til den enkelte kunde som gjerne vil ha fersk fisk. Ferskvareproduksjon krever god logistikk og planlegging av aktivitetene. I dag analyserer vi den enkelte generasjon fisk i forhold til aktivitet, og vi har god oversikt over fôring, vekst og andre faktorer rundt fisken. Oppdretteren og hele organisasjonen har god oversikt over tall og statistikk og vet hva som skal til for å skape gode vekstvilkår og trivsel. Tidligere var det ofte mer tilfeldig hva markedet ville betale for fisken, men i dag blir prisen planlagt ut ifra kundens behov. I dag kan oppdretteren styre produksjonen fra egg til slaktefisk. For kveite og piggvar er det i hovedsak restaurantmarkedet som styrer prisen. Torsk må fortsatt konkurrere med villfisk, og med store fiskekvoter på torsk gjør kostnadene på produksjon av torsk for høye i forhold. Andre arter som pangasius og tilapia blir oppdrettet i stor skala i folkerike regioner i Asia, og kan i mange tilfeller utkonkurrere våre høykostprodukt.

Fra 1990 til 2010 økte produksjonen av laks fra 200 000 tonn per år til 1 million tonn per år. Produksjonsøkningen skjedde under stabile forhold med økende kontroll av næringas utvikling. Veksten i volum av laksefisk gjorde at kunne ha større enheter og at man kunne samarbeide strategisk om nye utfordringer som for eksempel fiskehelse, opplæring og økonomi. Det er også klart at det har vært konflikter og krevende prosesser i oppdrettsnæringen særlig når det gjelder konsesjoner og lokaliteter.

Samarbeid, felles regelverk og standarder har gitt grunnlaget for den veksten vi ser i dag. Næringens utfordringer handler om å forene ønske om stadig å bli bedre og kundens krav til sjømatproduktene. I dag er oppdrettsnæringen regulert gjennom konsesjoner for ulike typer oppdrett som har godkjente lokaliteter enten på land eller i sjø. Settefiskprosessen for laksefisk skjer på land og i ferskvann, før fisken blir satt ut i godkjente anlegg i sjøvann. Denne prosessen krever spesielle krav til korrekte anlegg, riktig forankring og sikring mot rømning. Disse kravene kommer i tillegg til fiskevelferd og helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Myndighetene stiller krav til systematisk kontroll av arbeidsmiljøet i tillegg til at bedriftene skal utnevne et verneombud. Rutinemessige inspeksjoner i forhold til rømning og fiskevelferd utføres av utenforstående fagpersoner som veterinærer og dykkere.

Dersom en ser på de enkelte arbeidsoppgavene i et anlegg, er det mange typer kursgodkjenninger og krav som skal oppfylles, for eksempel båtførersertifikat, krankurs og truckførerkurs. Bransjen bruker derfor tittelen driftstekniker istedenfor røkter ettersom oppgavene er så mange. Oppdrettsnæringen er en distriktsnæring som skaper mange arbeidsplasser rundt om i landet innen oppdrett, og i foredlings- og grossistleddet. I tillegg skaper oppdrettsnæringen vekst i det lokale næringslivet gjennom ny aktivitet, bygging av nye anlegg og serviceoppdrag på anleggene. Dagens viktige miljøutfordringer stiller krav til hele bransjen og gir nye oppgaver til leverandørene av sjømat.

Kort om oppdrettsnæringen

Norsk fiskeoppdrett er i hovedsak laksefisk, med innslag av en del nye marine arter, og tillegg har skjell, østers og nye arter som reinsefisk og kråkebolle blitt mer aktuelle for oppdrett.

Fremtidens utfordringer handler om:

  • Arealbruk
  • Fôring og knapphet på fôr
  • Bruk av anlegg
  • Anleggstyper
  • Rømming og sporing av fisk
  • Sykdom og fiskevelferd

 

Vekst er en forutsetning for stabile rammevilkår for produksjonen, og muligheter for å investere i gode teknologiske løsninger. Samtidig er det viktig å huske på at fiskevelferd nå er i ferd med å være grunnlaget for videre vekst og utvikling. Til nå har vi bare dyrket en liten del av de store marine ressursene. Teknologien brukes på flere arter, og stadig overføres erfaring og kunnskap når det gjelder produksjon av de ulike artene. Hittil har laksen vært den enkleste arten å integrere i markedet. Etablering av konsesjoner er krevende, og innebærer strenge kriterier i tillegg må man søre for god lokalitet. Utbygging av infrastruktur har også fått stor innvirkning for etableringer av oppdrettsanlegg. Særlig forskning og erfaring vil ha stor betydning for videre vekst og utbygging.

Marked og produksjon

Villaks er et svært lite produkt, og oppdrett av laks og ørret gjør at flere kan få spise slik fisk. Markedet er internasjonalt og krever samarbeid i forhold til konkurrerende matvarer. Andre arter er under utvikling men sliter med stort innslag av villfisk, som for eksempel torsk, og kostnader knyttet til forsking og investering i utstyr. Det internasjonale markedet er regulert gjennom tollsatser og andre handelshindringer.

Økonomisk utvikling

Enhetsprisen for produksjon har gått rette veien for laks og ørret. Derimot har mindre arter med større produksjonskostnader har mindre grunnlag for vekst, og spesielt når villfanget fisk er tilgjengelig til lav pris. Andre matprodukter som for eksempel kylling utkonkurrerer ofte oppdrettsfisk

Arbeidsmiljø og HMS

Oppdretterens kunnskap og erfaring er fremdeles en viktig faktor for god økonomi og godt arbeidsmiljø. Ny teknologi har medvirket til både godt økonomisk resultat og trivsel på arbeidsplassen. Likevel er det slik at ny teknologi utfordrer anleggene både med hensyn til størrelse og håndtering av volum. Spesialisert utvikling av utstyr og erfaring med bruken er nødvendig for å sikre god fiskevelferd og godt arbeidsmiljø.

Les mer

Sammendrag del 4

Oppdrett av skjell, krepsdyr og kråkeboller

Skjell, krepsdyr og kråkeboller er arter som lever over store deler av verden, og har i de seinere årene blitt kultiverte og spesialiserte oppdrettsarter. I denne delen har vi fokusert på arter som er oppdrettet i Norge og med det prøvd å illustrere omfanget av nåværende aktivitet og dermed også mulighetene i et framtidig marked. Tradisjonelt sett inneholder norsk kosthold lite av slike arter. Skalldyr blir ofte regnet som eksotiske og brukt til festmat, og det samme gjelder i Europa for øvrig. For disse artene er det Asia som er det største markedet, og forbruket der er mye større både i volum og i antall arter. Rekeoppdrett i Kina er en stor matkilde, og på fiskemarkedene i Asia finnes utrolig mange varianter som vi ikke har i våre farvann.  

I etablering av slik virksomhet i Norge blir det tatt hensyn til gode lokaliteter, kompetanse og kjennskap til markedet. Dette er illustrert gjennom et utvalg av arter, og sammenhengen mellom oppdretter og marked. Temperatur, næringstilgang og fjordsystem har være avgjørende i valg av lokaliteter, og oppdretten har i den første fasen lært mye av naturlig vekst og fangst av disse artene.

Vi har i dag tre arter av skjell med et visst omfang. Blåskjell er mest vanlig og den enkleste arten å drive oppdrett av. De andre to artene vi beskriver er kamskjell og østers. Disse er regnet som svært eksklusive og dyre produkter og blir mest bruk i restaurantbransjen. Det gjør at restaurantenes kokker må ha god forståelse av behandling av ferske produkter, og de er avhenginge av god kontakt med leverandørene. Vekstforhold og naturlige svinginger bestemmer tilgangen og kvaliteten på produktene.

Blåskjell

Blåskjell kan plukkes året rundt og vokser over hele kysten i Norge. Blåskjell leveres hele året, og blåskjellene er størst på høsten. Ettersom blåskjell kan være giftige i perioder, blir klimaet for blåskjellene overvåket med landsdekkende stasjoner. Oppdretten skjer utenfor utsatte områder, og man bruker eget måleutstyr for å kontrollere miljøparametere. Blåskjellyngel blir fanget med yngelsamlere som blir satt ut i områder med gyting av blåskjell, og det skjer fra april til juni. På steder med stort yngelpåslag blir yngelen tynnet og satt ut i egne strømper eller vekstanlegg. Det er viktig for god vekst at en henger vekstanlegget i rett dybde, og i et område med god næringstilgang i form av alger og næringssalter. Faktisk er lakseoppdrett en god lokalitet for blåskjell, og det er slått fast gjennom forskning at blåskjell kan rense utslipp av næringssalter frå laks og andre arter.

Den arbeidskrevende delen av blåskjelloppdrett er sortering, tynning og rensing av blåskjellene. Til dette arbeidet har en tatt i bruk egne fartøy som er spesialiserte nettopp for denne jobben. Det tar 1-3 år å produsere blåskjell, og produksjonstiden avhengenger av hva kunden ønsker av størrelse i tillegg til vekstanleggets kvalitet. Ferske skjell skal være levende og rengjort når de omsettes, og selvsagt kontrollert etter godkjente forskrifter. Blåskjellene er best fra sensommeren til tidlig vinter, ettersom skjellet forbuker mye glykogen under gytinga. Blåskjell er en anvendelig art som blir brukt i mange matretter. I europeisk sammenheng er det mangel på blåskjell i markedet, og produksjonen har et stort potensial fremover om noen vil satse. Spania og Frankrike er de største produsentlandene, og med den norske kystlinjen har vi mange gode lokaliteter.

Kamskjell

Kamskjell er også en art som trives i de delene av norsk kystlinje som har en sjøbunn egnet for kamskjell. I oppdrett har en spesialisert seg i forhold til slike lokaliteter og det drives oppdrett med ulike kulturer. Vi skiller mellom tre kulturer, og utfordringene kan være ulike. Den første kulturen skjer i lukkede og kontrollerte vannsystemer som innebærer gyting, befruktning og vekst frem til leveringsklar yngel. En leveringsklar yngel for utsetting i sjøvann er 60 dager, og den settes da i en mellomkultur der den tar til seg næring fra sjøvann under kontrollerte forhold med predatorer og vekstsortering. Etter ett til to år vil skjellene være i en vekstfase med videre kontroll av vekst og tynning. Kamskjell vil kunne nå minstemålet på 10 cm etter 4-5 år. Det er gonaden og lukkemuskelen vi brukar, og siden kamskjell er tvekjønnet har de både melke og rogn. Lukkemuskelen er den viktigste delen, som smaker best etter at skjellet har bygd opp glykogenreservene etter gytinga på sommeren. På ettervinteren og tidlig vår er skjella av best kvalitet.

God næringstilgang og god overlevelse til konsumstørrelse er helt nødvendig for å få positive resultater. Selv om det er god pris på sluttproduktet vil arbeidsinnsatsen kreve mye av den enkelte oppdretter. Allsidig kompetanse innen biologi, teknologi og praktisk forståelse er nødvendig, enten i et samspill med andre eller gjennom egen kompetanse. Markedet for kamskjell er svært stort i restaurantbransjen. Det er krevende for oppdrettere å lykkes, men for de som har evne til å stå på vil det være gode muligheter.

Østers

Østers er en annen art med samme etterspørsel i markedet som kamskjell, og blir oftest servert rå på pretisjerestauranter. Vi har mange typer østers, men i Norge er det mest flatøsters som vokser naturlig. Etter at stillehavsøstersen ble satt ut i Europa på 1970-tallet, har også denne typen kommet til Skandinavia. Østers er svært stort i Frankrike og i områdene rundt Middelhavet. I Norge er det få naturlige lokaliteter som tilfredsstiller krav til vannutskifting, temperatur og næringsinnhold. Østersen er en varmekjær art som trives best i poller som blir varme om sommeren. Det er viktig for kjønnsskiftet at det blir mellom 16-18 grader, slik at kjønnsmodninga starter. Føden er planteplankton, bakterier og mikroorganismer og annet organisk materiale. Næringstilgangen vil variere som følge av dybde, flo og fjære og vannets bevegelser. Sammen med temperatur og tilgang på naturplankton vil det gi store forskjeller på mengde og kvalitet. Østersen blir vanligvis 8-10 år og vekten blir sjelden mer en 800 gram. Det er selve muskelen inne i østersen vi spiser. Østers lever fastvokst på et stabilt underlag, og det kan bli store mengder om næringstilgangen er god.

I oppdrett lager en yngel gjennom naturlige poller eller i egne landanlegg som deretter blir satt i egne vekstanlegg. Oppdrett av østers blir stadig mer spesialisert med egne kunstige klekkeri for å sikre en optimal «barnehage» for østersyngel, selv om man fortsatt bruker gode poller. Vekstfasen i produksjonen likner på blåskjellanlegg og yngelen blir lagt i kasser som henger i et bøyestrekk. God røkting og sortering frem til høsteferdig størrelse vil være avgjørende for et godt resultat. Om en har tilstrekkelig med planteplankton vil en kunne nå 7-8 cm i løpet av 2-4 år.

I Asia blir de mest arbeidsintensive produksjonsmåtene fortsatt brukt, og volumet på østersoppdrett i Asia er 2 millioner tonn pr år. Den asiatiske østersproduksjonen er dobbel så stor som all lakseoppdrett i verden. Sykdom kan påvirke produksjonen, og flytting av bestander har medført at lokale østersstammer har fått smitte og minket i utbredelse. Skandinavia og Norge har til nå gått fri for alvorlige sykdommer. På samme måten som for andre typer skjell, blir kvaliteten på skjellene lavere under gytingen på sommeren.

Østersmarkedet er nesten umettelig dersom kvaliteten er god. På samme måten som for kamskjell er det et statusfenomen å nyte østers, og restaurantene konkurrerer om de beste råvarene. I Frankrike blir østers klassifisert etter oppvekstområde, og smaken blir gjerne også preget av oppvekstområdet.

Hummer

Blant krepsdyra vi driver oppdrett på er det den europeiske hummeren vi har lykkes med i Norge. Den er kjent for å ha en rikere smak enn annen type hummer og er svært ettertraktet som mat på restauranter over hele verden. I vill tilstand vil den nå en minstestørrelse på omtrent 25 cm etter seks til sju år. I oppdrett kan en halvere tiden gjennom kontrollert fôring og en optimal temperatur på 18-20 grader. Det er gjort forskning på hummer i mange år, og etterhvert har en lykkes gjennom oppvarmet vann å utvikle sikre og gode forhold. Dette er spesielle anlegg som krever en tilpasset teknologi i forhold til høy sjøvannstemperatur, og det faktum at hummeren er kannibal. I liten skala har en lykkes med gyting og yngel, men det har vært utfordringer til storskalaproduksjon. Særlig gyting og befrukting krever tålmodighet og evne til se løsninger. Selv om mye av det teknologiske utstyret er hentet fra oppdrett av laks og andre arter, så må utstyret tilpasses hummerens biologi. Utvikling av fôret har til nå vært flaskehalsen for å kunne drive kommersiell hummeroppdrett i stort omfang. Det er enkelt å omsette hummer i markedet dersom kvaliteten er god. Tidligere har det vært drevet omfattende fiske på hummer, og overfiske har ført til en sterk nedgang i de ville bestandene. Denne nedgangen har redusert tilgangen på hummer for kunder og restauranter. På lik linje med skjell er hummer et statuspreget produkt, som er svært sårbart for ulovlig fiske.

Kråkebolle

Den siste arten vi har omtalt i dette kapittelet er også et statuspreget produkt. Den er særlig preget av det asiatiske markedet, og spesielt japanske innbyggere sine smaksløker. Det er mange arter av kråkeboller, men i Norge er det den grønne drøbakkråkebollen som er mest vanlig. Kråkeboller lever over store deler av verden men de blir sjelden større enn 10 cm. De største er omlag 7-8 år gamle. Kråkebollene hører til pigghudene, og de er marine dyr som er dekket av et skjelett av kalkplater. Kråkebollenes skjell har pigger. Sammenliknet med fisker er det primitive skapninger, og den store forskjellen ligger i oppbygningen av indre organer. Kråkebollen kan ikke regulere sitt indre miljø og blir dermed formet av det ytre vannmiljøet rundt seg. Dette byr på utfordringer for oppdretteren når han skal tilpasse miljøet til kråkebollene i et lukket system som krever tilpasninger for selvrensing i tillegg til manuell rensing. Også fôring og tilførsel av for eksempel riktig mengde oksygen krever spesiell teknologi ettersom individene er stedbundne. For å lykkes med oppdrett er det svært viktig å sikre optimalt vannmiljø, og ikke minst skånsom behandling under røkting. Kråkebollene gyter på senvinteren og om våren, og skallet er fullt av rogn, som er gul og oransje. Kråkebollen er myk og har en spesiell søtlig smak. Kråkebollen lever på hard bunn og beiter på tang og tare. Det vi spiser på kråkebollen er gonadene, oftest omtalt som rognen, men i biologien er dette kjønnsorganene. Kråkeboller er et av de best betalte sjømatproduktene i verden og blir servert rå på same måten som østers. Svikt i villfiske i Asia gjør at etterspørselen er økende noe som gir gode utsikter for oppdrettere i Norge hvor vi har store ubrukte kyststrekninger for slik produksjon.

 

Les mer

Sammendrag del 7

Bedriften og de ansatte

Alle bedrifter må lage en plan for driften og et organisasjonskart som viser alle ansattes plass i organisasjonen og hierarkiet.

Alle ansatte har rett til en arbeidskontrakt som definerer arbeidsområde, lønnsvilkår og bedriftens eventuelle regler for arbeidsetikk. Overtidsbetaling eller avspasering har du krav på hvis du arbeider mer enn 100 % av avtalt arbeidstid. Det er arbeidsmiljøloven av 2005 som regulerer dine plikter og rettigheter i arbeidslivet. Denne loven står over alle andre bestemmelser.

Lærlinger har rett på ei årslønn fordelt på to år etter nærmere avtale mellom arbeidsgiver og lærling.

Bedriftene har fått økt ansvar i forhold til fraværsoppfølging de senere årene. Ansatte kan bli permittert dersom det ikke er arbeid å gjøre.
Hvis en ansatt bryter bedriftens regler og etiske standarder kan det føre til oppsigelse. Hovedprinsippet for forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er at arbeid gir lønn med noen få unntak som sykdom, barns sykdom, sykmelding, begravelse i nær familie med mer. Alle arbeidstakere har rett til å organisere seg.
Viktige funksjoner i mange bedrifter er verneombud, tillitsvalgt.

Ledere bør gjennomføre regelmessige medarbeidersamtaler med sine underordnede.  Arbeidsetikk handler om å komme på jobb i rett tid, gjøre en god innsats på jobben og vise god folkeskikk!

Unngå samarbeidsproblemer mellom ledelse og ansatte eller ansatte imellom. Konflikter skal løses med møter og megling – ikke på sosiale medier eller ved baksnakking. Mange konflikter bygger på misforståelser som lettest løses ved å snakke med hverandre – ikke om hverandre.

Les mer

Sammendrag del 6

DEL 6: FISKENS FÔR

  • Frem til tidlig 1980-tallet ble det ofte fôret ut hel fisk som f.eks. lodde, sild, makrell og brisling til oppdrettsfisken. Utfôringen ga høy fôrfaktor og mye fôrspill under anlegget. Etterhvert anskaffet hvert oppdrettsanlegg kvern og pelleteringsutstyr for å lage våtfôr/mjukfôr fra fisk og fiskeavskjær som ble kvernet opp og tilsatt bindemel/rekemel og vitaminblandinger.
  • Ved sykdomsutbrudd laget oppdretteren selv medisinfôr ved å blandet antibiotika i fôret.
  • Etterhvert som tørrfôret fikk god kvalitet og akseptabel pris overtok det for våt- og mjukfôret. Tørrfôret var også lettere å håndtere og lagre, dessuten kunne det tilpasses til automatisk urfôring.
  • Fôret til fisken har til oppgave å bygge opp kroppen til fisken slik at den vokser og utvikler seg normalt, gi den tilstrekkelig energi til bevegelse og kjemiske prosesser, og styrke sykdomsforsvaret. Fôret må inneholde riktig mengde av de ulike næringsstoffene.
  • Fôret til oppdrettsfisken består av næringsstoffer som protein, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. I tillegg må fôret til laksefisk inneholde fargestoff (pigment) slik at den får den karakteristiske rødfargen i kjøttet. I situasjoner der fisken er utsatt for store påkjenninger benyttes gjerne også et spesielt helsefôr som inneholder stoffer som styrker immunforsvaret.

Protein

  • Protein er og er oppbygd av aminosyrer, men bare 20 er vanlige i proteinene til levende organismer. 8–10 av aminosyrene er livsviktige (essensielle) noe som betyr at de må tilføres gjennom fôres siden kroppen ikke kan lage de selv. Utvalget og rekkefølgen av aminosyrene bestemmer hvilket protein som blir dannet. Rekkefølgene blir bestemt av arvestoffet i cellen og er forskjellig fra organisme til organisme.
  • Proteinene har ulike funksjoner i fisken:

o   Det bygger opp og vedlikeholder celler og vev i kroppen.

o   Forbrenner og gir energi.

o   De fleste enzymene er proteiner. Enzymene har som oppgave å katalysere kjemiske prosesser dvs. de får reaksjonene til å gå i en bestemt hastighet uten selv å bli oppbrukt.

o   Finnes i blodproteiner (eksempel hemoglobin) som har til oppgave å transportere oksygen og CO2.

o   Muskelsammentrekking skyldes at proteinene aktin og myosin glir i forhold til hverandre.

o   Proteinfibrer (kollagen og elastin) gir styrke til hud, sener og knokler.

o   Antistoffene i immunforsvaret kjenner igjen og bindes til eksempel bakterier og virus.

o   Mange av hormonene er proteiner.

  • Fiskens proteinbehov er egentlig et behov for aminosyrer, der alle essensielle aminosyrer må være til stede. Yngel har høyere proteinbehov enn stor fisk. I sjøen avtar proteinbehovet fra smolt til slaktefisk.
  • Proteinkilden i tørrfôret har tradisjonelt vært fiskemel, siden det normalt inneholder tilstrekkelig av essensielle aminosyrer. Det meste av fiskemelet som produseres i Nord-Europa fremstilles fra hel fisk av ulike pelagiske arter som lodde, sild, tobis, øyepål, hestemakrell og kolmule. Noe fiskemel produseres også fra fiskeavskjær fra fiskeforedlingsindustrien. LT-mel er tørket ved lav temperatur (ca. 70 grader), og er den kvaliteten som benyttes i laksefôr. I tillegg til fiskemel brukes endel rekemel og krillmel for å bedre smakeligheten på fôret. Også endel vegetabilske proteinkilder blir benyttet (eksempel fra soya, mais, hvete og raps). Siden fôrråstoffene ikke alltid inneholder tilstrekkelig av alle essensielle aminosyrer så må fôrprodusentene balanserer fôret ved å tilsette aminosyrer det er for lite av (amino balance).

Fett

  • Fiskefett og fett i fiskefôr består vesentlig av triglyserider der alkoholen glyserol er bundet til tre fettsyrer. Essensielle fettsyrer er fettsyrer som kroppen ikke selv kan lage, men må få tilført gjennom fôret.
  • Mettet fett har fettsyrer (f.eks. stearinsyre) med bare enkeltbindinger mellom karbonatomene. Dette er hardt fett når det står i kjøleskapet. Umettet fett har fettsyrer med én (f.eks. oljesyre) eller flere (f.eks. linolsyre) dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Det finnes vesentlig i planteoljer (f.eks. soyaolje) og fiskeoljer med lavt smeltepunkt, og disse oljetypene brukes vanlig i fiskefôr. Fettsyrene i fisk er vesentlig langkjedede og flerumettede, dvs. har mer enn to dobbeltbindinger (f.eks. omega-3-, omega-6 -,DHA- og EPA-fettsyrer.
  • Harskning er en kjemisk nedbrytning av fett, der oksygenet i lufta reagerer lett med det umettede fettet. Harskt fett gir dårlig smak på fôret og kan være skadelig for fisken. For å forhindre harskning av fôret blir det tilsatt antioksidanter. Feite fiskeslag som laks og ørret inneholder mye umettet fett. Ved lengre tids fryselagring blir fettet harskt og kvaliteten reduseres. Dette kan reduseres ved bl.a. vakuumpakking/glassering eller kjøling/frysing.
  • Fettet har mange ulike funksjoner i fiskekroppen:

o   Viktigste energikilden i fôret og gir nesten dobbelt så mye energi som samme mengde protein eller karbohydrat.

o   Fett som ikke blir brukt direkte i forbrenningen blir lagret i kjøttet (musklene), under huden, rundt i innvollene og i leveren.

o   Viktige bestanddeler i cellemembranen.

o   Kolesterol er med på å frakte og fordøye fett.

o   Enkelte vitaminer og hormoner er løst i fett.

  • Fettinnholdet i laksefôr har økt betydelig siden 1980-tallet da det lå på 10–15 % og opp mot 40 % i dagens laksefôr. Yngelfôr har en del lavere fettinnhold enn vekstfôr til laks og ørret, noe som skyldes at proteinbehovet er større.
  • Fiskeolje har tradisjonelt vært den vanligste fettkilden i fôret, og den fremstilles samtidig med produksjonen av fiskemel fra feite fiskeslag som bl.a. lodde, sild, tobis og makrell. Etterhvert som tilgjengeligheten av fiskeolje i markedet har blitt mindre, så er noe av fiskeolje blitt erstattet med vegetabilske oljer fremstilt fra plantene soya, solsikke og raps.

Karbohydrat

  • Karbohydratene deles inn i mono-, di- og polysakkarider:

o   Monosakkarider er enkeltsukker-molekyler (mono=en) som f.eks. druesukker (glukose) som blir naturlig dannet i fotosyntesen av grønne planter og alger som inneholder klorofyll. Plantene tar opp karbondioksyd og vann for å produsere glukose og oksygen. Glukose finnes også i blodsukkeret til fisk. Monosakkaridene er også byggesteinene i disakkarider og polysakkarider.

o   Disakkariderer dannet av to monosakkarider som er bundet sammen til et molekyl. Eksempler på disakkarider er vanlig sukker (sukrose), maltsukker (maltose) og melkesukker (laktose), men ingen av disse finnes i oppdrettsfisk.

o   Polysakkarider er lange molekyler med mange monosakkarider koblet sammen. Eksempler på polysakkarider er stivelse, cellulose og glykogen. Stivelse er plantenes viktigste energireserve, og brukes i fiskefôret som bindemiddel i pelleten. Glykogen lagres i leveren og muskulaturen.

  • Oppdrettsfisk har ikke fra naturens side direkte behov for karbohydrater i fôret, fordi den kan lage de selv ved å omdanne andre næringsstoffer. Stivelse som brukes som bindemiddel i fôret er vanskelig fordøyelig.
  • Vitaminene er livsnødvendige organiske forbindelser som må tilføres gjennom fôret i meget små mengder for at fisken skal ha normal vekst og utvikling. De deles inn i to grupper, de vannløselige (vitamin C og B-vitaminer) og de fettløselige (vitamin A, D, E og K). De vannløselige vitaminene lagres i liten grad i kroppen, mens de fettløselige vitaminene opptas i tarmen sammen med fett og lagres i levera og annet fettrikt vev.
  • Fiskens behov for ulike vitaminer varierer mellom ulike fiskeslag og i ulike livsstadier og livssituasjoner. Ved store påkjenninger i fiskens liv (f.eks ved sykdom, stress, smoltifisering og kjønnsmodning) kan vitaminbehovet mangedobles. Fôrprodusentene har derfor utviklet spesielt helsefôr som inneholder tilstrekkelig med vitaminer og mineraler i slike situasjoner.
  • Det meste av mineralene finner vi i skjelettet hovedsakelig som kalsium og fosfor. Natrium, kalium og klor er en vesentlig del av saltet i fisken og er viktige elektrolytter. De er også nødvendig for nerveimpulser og for salt- og vannbalansen.
  • I blodet er jern en viktig bestanddel i de røde blodlegemene (hemoglobinet) som tranporterer oksygen rundt.
  • Jod inngår i hormonet tyroksin, som produseres i skjoldbruskkjertelen, er viktig for forbrenningen av næringsstoffer.
  • Fisken kan ta opp flere av mineralene direkte fra vannet både gjennom gjellene og tarmen. For å lette overgangen til sjøvann for smolten har smoltfôr blitt tilsatt salt.
  • Rødfargen på fiskekjøttet skyldes avleiring av karotenoider som astaxantin i muskulaturen. Dette er identisk med det fargestoffet som vi finner naturlig i krepsdyr som villfisken spiser, og som kommer fram når reker, krabbe eller hummer blir kokt.
  • For å sikre seg at fisken har den riktige rødfargen er det viktig å ta en fargeprøve i god tid før slakting.
  • I yngelfôr er det svært lavt nivå av astaxantin, og pigmentet avsettes hovedsakelig i skinnet. Etter smoltstadiet vil det opptas økende mengde pigment, og stor fisk har et høyere nivå enn liten fisk. Regnbueørret og røye kan utnytte pigmentet i fôret tidligere enn laks. Pigmentinnholdet i muskelen vil også variere gjennom året, med dårligst evne til innfarging om vinteren.
  • I helsefôr benyttes ulike immunstimulerende stoffer bl.a. glukaner.
  • I tillegg til riktig sammensetningen av næringsstoffene må fôret ha riktig størrelse og form, god smak, riktige flyte- og synkeegenskaper, ikke være for lett knuselig og ha lite støv og olje. Fra fôrprodusentene er det satt grenser for hva som kan gi grunnlag for reklamasjon på fôret.
  • Energien får fisken fra hovednæringsstoffene som har ulikt energiinnhold, der fett har høyest energiinnhold. Proteinråstoffet i fôret er mye dyrere enn fettråstoffet så det er en fordel at fisken forbrenner fett isteden for protein, og heller bruker proteinet til vekst.
  • Oppdrettslaksen er meget effektiv til å utnytte fôret til vekst sammenlignet de fleste andre husdyr. Forholdet mellom fôr og tilvekst, fôrfaktoren, ligger rundt 1,0. Det betyr at fisken kan legge på seg en kilo av å spise én kilo fôr.

Fordøyelsesprosessen

  • Næringsstoffene i fôret må brytes ned til mindre stoffer før de kan transporteres rundt i kroppen. Proteinene spaltes til aminosyrer, karbohydratene til monosakkarider og fett til fettsyrer og glyserol. Denne oppspaltingen foregår i ulike deler av fordøyelseskanalen ved hjelp av forøyelsesvæsker med enzymer. Disse produseres i bl.a. i bukspyttkjertelen (bukspytt) og leveren (galle).
  • Maten transporters bakover i fordøyelsekanalen ved hjelp av muskelsammentrekninger.
  • Fordøyelseskanalen til fisk består av munnhule, svelg, spiserør, mage, blindtarmer, midttarm (tynntarm), baktarm, endetarm og gattet.

o   I munnen er det tenner, smaksorganer og slimutskillende celler. De fleste fiskene tygger ikke maten men svelger den hel.

o   Magesekken er innvendig foldet og tøyelig for å gi stor overflate. Kraftige muskler «elter» og finfordele maten. Magesaften inneholder magesyre (saltsyre) og enzymet pepsin som hjelper til å spalte proteiner. Saltsyren dreper også det meste av mikroorganismene som kommer sammen med maten.

o   En lukkemuskel (portneren) nederst i magesekken sørger for å slippe maten porsjonsvis inn i tynntarmen.

o   I tynntarmen og blindsekkene fullføres spaltingen av næringsstoffene ved hjelp av ulike enzymer som kommer fra bukspyttet og fra tarmveggen. Bukspyttet blir produsert i bukspyttkjertelen (pankreas) som hos laksefisk ligger spredt i fettvevet som omgir blindsekkene. Galle produseres i leveren og lagres i galleblæra, og har som oppgave å finfordele (emulgere) fettet til ørsmå dråper slik at det blir lettere for enzymene å bryte ned fettet. I tillegg har leveren mange andre viktig funksjoner bl.a. å omdanne én type næringsstoff til et annet, og å nedbryte giftstoffer og medisiner. Siden det meste av næringsopptaketforegår i tynntarmen er overflaten inni tarmen foldet og danner såkalte tarmtotter slik at overflaten blir størst mulig. Næringsstoffene er nå oppdelt i så små molekyler at de kan passere gjennom tarmveggen og over i blodet og herfra fraktes de rundt til cellene i kroppen.

o   I baktarmen skjer hovedsakelig opptak av vann og salter.

o   Tarmkanalen ender i gattet som er en lukkemuskel som regulerer utslippet av avføring.

Les mer
Abbonér på denne nyhetsmatingen

Forlaget Vett&Viten

Tollbugata 54

3044 Drammen

Norway

(+47) 66 84 90 40

Om oss

  • Forlaget Vett & Viten AS (etablert i 1987) utgir lærebøker for videregående skole, teknisk fagskole, høyskole, universitet og til bruk i etter- og videreutdanning.

Våre produkter

  • Hvis du har spørsmål om våre produkter, eller ønsker veiledning eller råd om hvilke læremidler som passer din skole, oppfordrer vi til å ta kontakt med forlaget direkte.

Sosiale medier