Advarsel
  • JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 331
Menu

Sammendrag del 2a kapittel 1, 2, 3 & 4

Kapittel 1 og 2

For å starte landbasert oppdrett av laksefisk må vi finne en god lokalitet som tilfredsstiller følgende krav:

  • rikelig med reint vann (fordel selv med resirkulering)
  • god infrastruktur (arbeidskraft; strøm, Internett, fungerende lokalsamfunn)
  • nærhet til havet for å sikre smertefri levering til brønnbåt og eventuell sjøvannsforsyning

Vi må også søke om konsesjon (tillatelse) til å starte opp.

Settefiskanlegg bør ha følgende avdelinger:

Oppfostring av yngel og smolt, vannbehandling, maskinrom, garderober-smitteskiller, sosial avdeling, verksted, lagerrom, laboratorium, eventuell sjøvannsforsyning, fôrlager/fôringsanlegg og eget rom for nødaggregat.

Vannforsyning hentes fra elv, innsjø eller grunnvann. Settefiskanlegg har en rekke rørgater. Materialet i rørene er PVC eller PE (PEH). Mange rørdeler er nødvendig for å lage rørgater. Bend kan være fra 7,5 grader til 90 grader. En sidevei i vannforsyninga får vi ved å sette inn en gren, T eller en anboring. Rørene sammenføyes ved hjelp av lim-muffe, glidemuffe, union(skruing), bolt/flens eller sveising (PE). Rør som frakter vann med trykk over 2-3 kg/bar må forankres solid. Hvis vi tilsetter oksygen i vannet må vi sørge for lufteventiler. Det finnes mange ventiltyper som brukes avhengig av hvilken anvendelse de har (kuleventil, seteventil, spjeldventil, tilbakeslagsventil, sluseventil, magnetventil, flottørventil, treveisventil og trykkreduksjonsventil).

Pumper skal enten sette høy vannhastighet (kinetisk energi) eller løfte vannet til et høyere nivå (potensiell energi). Vi bruker hevert for å flytte vann ved hjelp av tyngdekraften. Forskjellige pumpetyper har forskjellig anvendelse. Vi regner at utnyttbar energi av det som tilføres ei pumpe er ca. 60–70 %.

De viktigste pumpetypene er:

  • fortrengningspumper
  • ejektorpumper
  • mammutpumper
  • propellpumper
  • sentrifugalpumper

Kar i landbasert oppdrett skal tilfredsstille følgende krav: Avfallsstoffer føres til avløp, god vanntilførsel slik at fisken bruker hele karets volum, vann og strøm i jevn fordeling i karet, lave investeringskostnader. Klekkeriet kan være klekkerenner og klekkebakker, klekkeinnlegg i kar eller klekkeskap.

Et godt fôringsanlegg skal fôre riktig mengde, spre fôret, være enkel å betjene og være basert på enkel teknologi.

Vanlige fôringsanlegg er:

  • skiveautomate
  • skrueautomater
  • robotfôring
  • luftfôring

Vann varmes i settefiskanlegg ved hjelp av varmeveksler, varmepumpe, varmekolbe eller oljekjele.

Varmepumpa består av fem hovedkomponenter:

  • fordamper
  • kompressor
  • kondensato
  • trykkreduksjonsventil
  • kuldemedium (ammoniakk)

Når luft og vann blandes under trykk eller vann varmes opp blir vannet nitrogenovermettet og må luftes i en kolonnelufter (eventuelt en annen type lufter). Oksygen tilsettes prosessvannet under lavt eller høyt trykk. Karbondioksid (CO2) bør luftes ut av vannet i karene. Før avløpsvannet går inn i varmevekslere må partikler fjernes og natrium hypoklorid eller tilsvarende tilsettes.

Fisk i settefiskanlegg håndteres med hov eller fiskepumpe. All fisk i settefiskanlegg sorteres jevnlig med sorteringsmaskin av forskjellige typer: valsesorterer, beltesorterer, etasjesorterer.

Utstyr for vaksinering av fisk i settefiskanlegg er vaksineringspistol, nål, vaksineringsmaskin, vaksine og bedøvelse. Sikkerhetsfaktorer som må følges opp i landbasert oppdrett er: oksygeninnhold i vannet, temperatur, vannnivået i samletanker, trykk, vannmengdeog nødaggregat.

Kapittel 3 & 4

Produksjonsoversikt for produksjon av laksesmolt skal inneholde informasjon om befruktning, øyerogn, klekking, startfôring, vaksinering, lysstyring og utsetting.

Forutsetninger for tradisjonelt settefiskoppdrett er tilgjengelig vannmengde, temperaturmuligheter i inntaksvann, oppfostringskapasiteter i anlegget, tilsetting av oksygen og resirkulering.

Forutsetninger for resirkulering er mekanisk filter, CO2-lufting, pH-justering, biologisk filter, UV-filter, oppvarming, lufting og oksygenering. Viktige parametere i denne sammenhengen er biomasse, antall og snittvekt. Hvis vi kjenner biomassen i et kar kan vi bestemme riktig vannmengde, fôrmengde, tetthet, oksygentilsetting.

Fôrfaktor:

Biomasse + tilvekst delt på ny biomasse

Arbeid i klekkeri

Rogna trenger ca. 500 døgngrader fra befruktning til klekking (obs på feil i boka). Når plommesekken er helt oppbrukt, startfôrer vi yngelen. Vanntilførselen til karene er viktig: Karene skal være rene for ekskrementer og fôrspill og gi nok oksygen. Oppholdstida for vannet i karene er maksimum 100 minutter. Vannhastighet er tilsvarende like mange cm som fiskenes lengde.
Rutiner for god røkting er sjokktapping, fjerning av dødfisk, kontroll av fôring, kontroll av oksygen, rengjøring, rydding og desinfisering.
Når det gjelder transport av fisken må man ta stilling til hvilken art man skal velge, størrelse, fraktetankutforming, sulting og temperatur.

Sortering er viktig og begrenser mobbing, gir jevnere vekst og bedre kontroll med antallet i tillegg til å gi mer homogen smoltifisering. Fisken vaksineres for å begrense/hindre utbrudd av sykdom. Et nytt medikament er introdusert for å minske stress ved håndtering av fisken. Ved mistenkelig adferd kontrolleres fisken for parasittangrep.

Moderne smoltoppdrett produserer null- og ett-årssmolt. Smolten kan lysstyres – lyset manipuleres med kort dag og lang dag. Smoltifisering kan også settes i gang med salt spesialfôr (supersmolt). Kontroll av smoltifisering gjennomføres ved kloridtesting av blodprøver eller AT-phase testing av gjeller.

Ved levering bør smoltanlegget sørge for opprinnelsesattest, rapporter fra veterinærbesøk og diverse opplysninger om f.eks. vekt og sulting.

Ishavsrøye og regnbueørret avviker litt fra laksen. De kan ha større tetthet i kar/mære og har ingen tydelig smoltifisering slik som laksen.

Produksjonen av smolt skal kvalitetssikres. Alle anlegg skal ha en internkontrollprosedyre. Anleggene har også vaktsystemer i tilfelle problemer oppstår utafor vanlig arbeidstid. Ved uvanlige eller unormale hendelser skal det skrives avviksmelding.

Hva kan gå galt i landbasert oppdrett?

Svikt i vanntilførsel, uvær/flom, ising i vanninntak, ledningsbrudd, oksygensvikt i karene, røkterfeil, stormklekking, skadedyr, parasittangrep med mer.

Arbeidsmåten og metodene i anlegget kan få økonomiske konsekvenser. Eksempler er feil fôring, røff behandling av fisk, gode vaksinerutiner, nøyaktig dosering av kjemikalier og eventuelle medisiner, skånsom/profesjonell behandling av fisken.

Forlaget Vett&Viten

Tollbugata 54

3044 Drammen

Norway

(+47) 66 84 90 40

Om oss

  • Forlaget Vett & Viten AS (etablert i 1987) utgir lærebøker for videregående skole, teknisk fagskole, høyskole, universitet og til bruk i etter- og videreutdanning.

Våre produkter

  • Hvis du har spørsmål om våre produkter, eller ønsker veiledning eller råd om hvilke læremidler som passer din skole, oppfordrer vi til å ta kontakt med forlaget direkte.

Sosiale medier